Ein tanke som har slått meg mange gonger den siste tida er forskjellen på jenter og gutar. Eg synes det spesielt er ein stor skilnad når det kjem til kjærleik, flørting og liknande.
Når ein var 14 år trudde ein gutar var det viktigaste i universet, den du då var forelska i evt. saman med kom sjølvsagt til å vare livet ut..minst. Sjølv om det som regel blei slutt etter ei veke eller to om ein var heldig. No har vi bikka 20 og det er kanskje hakke meir seriøst, folk spretter ut unger i hytt og pine, blir sambuara og forlover seg rett som det. Det blir eit visst press på oss single småpiker som sitter igjen å hører historie på historie kor fantastisk dette manlige individed er... på alle måter. "Når skal du få deg kjærest då? Nokon i sikte? Eg har en kompis som ville vert perfekt for deg! Typen min sin kompis er kjempesøt, skal eg fikse noko?" NEINEINEI!
Men om man skulle mot formodning finne seg ein fyr, på eiga hand, blir samtlige jente heilt hjernedøde. "IIIK det har gått TO MIN sia eg sendte melding og han hakje svart!!! KA BETYR DEEET!!???" to min etter: "IIIKKKK han svarte!!! men det var ingen smiley! KA BETYR DET!??" gang på gang har eg sett mine oppegåande, intelligente, vakre venninner bli sånn, kanskje tilogmed hakket verre (eg er kanskje ikkje beire sjølv, men det er ein anna sak:P) Kver minste ting er stor som ei atombome og det skal analyserast i småbiter. Og dette er berre mens ein er på flørtestadiet, der ein begynner å bli litt små interessert, så kjem begynnelse av forholdet. "Han e såå fantastisk søt og smilet og håret blbalbablalbla. Eg savna han, har ikkje sett han på fleire minutter, herregud TENK VISS HAN SNAKKA ME HO DER JÆVLA HORA!!"
Hæ? Kva skjedde?
Alle andre jenter blir ein trussel, ein er alltid på vakt klar til å angripe med styggord og klør, om nokon skulle nærme seg "hunken" din "viss ho trine i første allmen går forbi en gang te me det forbanna korte skjørtet, klikker det for meg, ho vil berre ha han, eg hata ho, HATA HO." Så hater man ho, sjølv om ein kanskje ikkje kjenner ho, kanskje ho berre vrikker så masse på rompa fordi ho har hofteproblem? kanskje ho MÅ gå med korte skjørt som så vidt dekker dusken fordi ho ikkje har råd til dyrare?
Ein må jo til ei kvar tid støtte denne sinnsjuke nevrotiske forelska personen som har tatt over kroppen til venninna di, eller så kan du bli spist... Sitte der tålmodig, hjelpe å komponere meldinger til "hunken" som;"Hei, Kva gjer du på?" -"skal eg ha hei, halle halla, yo, eller blir det teit? skal eg ha klem? neei det blir litt fjortiss, smilefjes? nei må ikkje virke for interessert, men tenk viss han ikkje svara då!! "
Ein må jo hugse på å ikkje verke for tilgjengeleg, interessert e.l. for då.. eh då.. eg veit igrunn ikkje kvifor.
" Korleis oppføre seg når venninna di blir forelska - de ti bud"
1. Ikkje finn på å ha noko på hjertet sjølv, her skal det snakkast om hunken 24/7
2. Ikkje snakk med eksen hans, vi hatar ho.
3. Ikkje le...for guds skuld ikkje le
4. Ha sjokolade, alltid ha sjokolade
5. Ha med deg mobilen kvar enn du går.
6. Kvil når du har sjangsen
7. Lik hunken
8. Ver forbredt på å måtte vere med på kleine treff
9. Ver forbredt på å måtte prate skit når det blir pinlege tausheter
10. Du kan eigentleg berre sitte med armane åpne heile perioden, det blir mykje klemming og trøsting og "jammen hør her" samtaler..
Husk! Lyst til å trene, men har ikkje råd? Bli forelske, eller få deg ei venninne som er det!